Kreft i urinblæren

 

Jeg ble relativt tidlig pensjonist. Jobben hadde vært spennende, men med stort arbeidspress, ansvar og stress i mange år. Jeg hadde alltid vært frisk og sterk, men etter bare noen få år med roligere dager, ble det ved en tilfeldighet i 2003, påvist at jeg hadde kreft. Det hadde ikke vært noen symptomer.  Jeg hadde en vellykket operasjon og ble erklært kreftfri. Men tre år senere ble jeg igjen rammet av kreft på et annet sted og av en helt annen kreftform. Det var ingen sammenheng.


Det var et sjokk å høre legen fortelle at prøvene viste kreft. Bare ordet skremmer. Det var vanskelig å se optimistisk på situasjonen.
 
I slik en alvorlig situasjon forsøker en alt fra å be til Gud om hjelp, til å søke etter informasjon og håp på internett. Det er tungt å vente på å bli operert og ikke kunne gjøre noe selv. Snåsakallen hadde trukket seg tilbake og kunne ikke kontaktes.  Jeg har bestandig vært åpen for at det er krefter rundt oss som vi ikke forstår eller ser, og da jeg var ung, var Marcello Haugen aktiv ikke så langt fra der jeg bodde. Det hadde ikke manglet på spennende historier om han opp gjennom oppveksten.


Jeg fant en lang rekke healere der jeg fortvilet søkte på nettet. Den ene prøvde å overby den andre, men det var ingen som jeg følte for å kontakte og tiden var knapp. Så kom jeg tilfeldig over et bilde av en ungdommelig mann med en ørn - det var Halvard. Han hadde en interessant internettside med gode beskrivelser og artikler. Jeg har i alle år lest mye litteratur om overnaturlige ting, og det han omtalte og sa, viste at dette var en seriøs kar som hadde gode referanser og visste hva han drev på med. Og det beste av alt var at han drev med fjernhealing, noe jeg ikke hadde lest så mye om tidligere. Jeg var derfor litt skeptisk til dette, men det var ikke tid til å reise nordover for å treffe Halvard.


Jeg tok imidlertid en telefon og vi fikk umiddelbart god kontakt.
Etterpå sendte jeg en e-post med flere opplysninger om problemet og et lite fotografi av meg selv. Han skulle sette i gang behandlingen dagen etter og fortsette i noen dager etterpå.


Det ble to sykehusopphold og operasjoner for å få med seg alt det legene trodde var sykt vev inne i kroppen. Men det så allikevel ikke bra ut, så etter den siste operasjonen bestilte kirurgen umiddelbar innleggelse for å fjerne hele det syke organet. Det ville bli en stor operasjon som måtte skje raskest mulig -det var ikke tid til å vente på biopsien fra den siste operasjonen. Jeg var i kontakt med Halvard som igjen foretok fjernhealing. Jeg kjente ikke noe på grunn av det han gjorde i det hele tatt, men jeg klarte å roe meg ned, forsøke å være optimistisk og akseptere det som måtte komme.
 
Jeg hadde en vanskelig uke hvor jeg forsøkte å forberede meg på en vanskelig operasjon, en lang rekonvalesenstid og et liv med en forandret kropp som ville kreve nye rutiner og levesett. Så var jeg tilbake på sykehuset og hadde fått målt opp hvor stedet på magen skulle være for den utvendige posen. Operasjonen var først to dager senere. - Kan jeg få reise hjem og ha en siste normal helg? Jo, det kan du, men du må vente på kirurgen som må snakke med deg igjen. - Kan det være nødvendig? Vi har hatt så mange samtaler, jeg er veldig sliten og ønsker å være sammen med familien min.

Omsider kom kirurgen - en ekspert innen sitt felt: - Det er oppstått komplikasjoner! Mange tanker for gjennom hodet mitt: Det kan da vel ikke bli verre enn det allerede er, er det funnet enda flere kreftproblemer? Har jeg bare kort tid igjen å leve?

- Nei, du forstår at det blir ingen operasjon. Resultatene fra den siste biopsien vi tok viser at det ikke var kreft i det vi sist fjernet.

- Ja men det er da fantastisk, dette er jo et mirakel!  - Vel, vi leger tror nå ikke akkurat på mirakler, men jeg forstår godt at du synes dette er mirakuløst, for det så riktig stygt ut. Du kan nå utskrives og reise hjem og glede deg over sommeren. Dette var i 2007.

Alle senere periodiske undersøkelser jeg har hatt, har ikke påvist noe unormalt.
En kreftpasient vil vel alltid engste seg for at sykdommen skal komme tilbake, men jeg tenker ikke så mye på det.
 
Halvard og jeg er blitt gode venner. Jeg har besøkt han i Skatval og vi holder kontakten. Livet er en fantastisk gave - det skal leves, det er ikke et problem som skal løses. Jeg er takknemlig for at jeg er frisk, for at jeg har familie og venner og for hver ny dag jeg får oppleve.
 
Tore fra Oslo.

Back to Top