Jeg har helbredende hender

Fantasi eller virkelighet

-Han legger forsiktig hendene på kvinnens skuldre.
-Jeg kjenner noe velgjærende som strømmer gjennom meg, sier hun. Det hele står på noen minutter.
-Halvard Nordfjæran hevder at han kan helbrede sykdom.
-Tre mennesker står frem i dette intervjuet og forteller om hvordan han hjalp dem.

02 - Allers, Februar 1983

 

Fantasi eller virkelighet? Tre som tror fullt og fast på Halvard Nordfjærans helbredelses- kunster, er fra venstre: Cato, Åsne og Olav fra Porsgrunn. De sier alle at de er blitt bedre.

25-åringen Halvard Nordfjæran er håndspålegger av yrke.

Håndspåleggelse er et gammelt begrep. Men kan det være tilfelle at noen mennesker er i stand til å helbrede sykdom bare ved berøring?

-Ja, sier ekteparet Åsne og Olav fra Porsgrunn. Det samme sier Cato - en bekjent av ekteparet. De går god for Halvard Nordfjæran, sier de. Han har gjort livet lettere å leve for dem.

Halvard Nordfjæran selv tar i mot meg på Ringshaug ved Tønsberg. Han har leid en enebolig etter at han for et halvt års tid siden tok opp arbeidet som healer på heltid. Jungeltelegrafen går og folk strømmer til. Ofte arbeider han fra klokken ni om morgenen til klokken åtte om kvelden - bare avbrutt av matpause midt på dagen, og så litt trening. En joggerunde hver dag må han ha. Det er viktig å holde seg i fysisk form.

Han er en lang, tynn fyr - 25 år gammel, men han snakker rolig og lavt, og det han sier virker nøye gjennomtenkt. Egentlig virker han litt beskjeden.

-Disse evnene har ligget i slekten i mange generasjoner, forteller han. Dialekten røper at han er fra Trøndelag - nærmere bestemt fra Frosta i Nord-Trøndelag.

Inntil for to år siden visste han ikke om sine evner.

-Det var et søskenbarn av min mor som gjorde meg delaktig i hvordan jeg kunne praktisere både blodstemming og helbredelse, sier han.

Arven går videre i Halvards slekt

Petter Nistad, som slektningen het, ville ikke at hemmelighetene skulle gå i graven med ham. Derfor ble Halvard innviet. Han ble både forbløffet og overrasket - selv om han visste at det hadde skjedd bemerkelsesverdige ting med mange i slekten. Men Halvard gjorde ikke noe med det til å begynne med. En dag fikk han imidlertid en sjanse.

-Jeg begynte å blø neseblod, slik man av og til kan gjøre - og så tenkte jeg: Ja, nå får vi se om jeg klarer å stoppe det. Og så gjorde jeg det jeg var blitt fortalt, og blødningen stoppet umiddelbart. Senere har jeg opplevd å stoppe blødninger på andre mennesker på under et halvt minutt.

-Hva gjorde du?
-Det er en hemmelighet, som sagt - som jeg kommer til å gi videre når min tid kommer.

Han strøk over benet og smerten forsvant.

Etter militæret begynte Halvard i Postvesenet som bud, i Tønsberg. Senere begynte han på Jarlsø Fabrikker - men ryktene om hans evner spredde seg fort. Også blant arbeidskameratene.

-De helbredende evnene merket jeg først i fjor vinter, sier han. Jeg drev og jogget, og en morgen klarte jeg nesten ikke å gå på det ene benet. Jeg strøk det forsiktig - og etter en stund forsvant smertene.

Dette tente for alvor interessen hos Halvard. Han begynte å lese om naturmedisin, og det viste seg at arbeidskamerater som hadde vondt både i ryggen, nakken og skuldrene ble bedre eller helt bra, etter noen "behandlinger" av Halvard.

Nyheten spredde seg som ild i tørt gress, og han fikk stadig mer å gjøre. Noen kom til ham, og noen ringte.

-Jeg husker særlig en kvinne i Larvik som blødde kraftig i bihulen. Hun ringte til meg - og jeg klarte å stoppe blødningen over telefon.

-Ble du ikke skremt over dette bemerkelsesverdige du tilsynelatende var i stand til å utføre?
-Nei, bare glad. Det kom som en bekreftelse på det Petter Nistad hadde fortalt meg.

Nå kan Åsne svelge igjen.

I Porsgrunn bor ekteparet Åsne og Olav. Åsna fikk hjerneblødning for fire år siden. Resultatet var lammelse i venstre side. Synet på øyet ble svært dårlig, og halsen var helt lam.

-Det var en lidelse for meg å få svelget mat, sier hun. - Jeg var fortvilet. Så fikk vi høre om denne unge mannen som skulle være så flink. Vi ringte til ham, og fikk lov til å komme.

Åsne og Olav reiste til Tønsberg - og nå, etter fire "behandlinger". Har hun fått tilbake følelsen i halsen. Hun kan svelge, lammelsen er borte, sier hun, og synet på øyet er blitt mye bedre. - Jeg er ikke i tvil om at Halvard Nordfjæran kan hjelpe mange mennesker. Mannen istemmer. Han har selv vært hjemsøkt av smerter i ryggen. Halvard Nordfjæran fikk prøve seg - og ryggsmertene er blitt mye svakere.

En bekjent av ekteparet, Cato, lider av nervesvekkelse. Legene kan ikke gjøre stort, og han blir stadig dårligere i bena og armene. - Etter besøket i Tønsberg merker jeg en klar forskjell. Kroppen fungerer mye bedre, sier han.

Og hvor mye måtte dere betale?

-Ingenting, istemmer alle tre - men vi synes vi måtte gi ham noe. Så han fikk 100 kroner etter hvert besøk. Det er det verdt.

Hjelper mot mange plager.

-Jeg tar meg vanligvis litt betalt, sier Halvard Nordfjæran selv - uten at han vil ut med hvor mye. - Jeg gjør jo ikke noe annet nå, og må leve.

Mens jeg snakker med Halvard har han besøk av en kvinne som ønsker å være anonym. Hun lider av en alvorlig tarmsykdom som medfører at hun ikke får tilstrekkelig næring. Hun blir helt nedkjørt både fysisk og psykisk. Nå er hun kommet til Halvard - for å få energioverføring. Hun har vært der en gang før, og har stor tro på at det vil hjelpe.

-Jeg føler at noe skjer med meg, forteller kvinnen. - Det føles som når man har hatt et ben som er dovnet bort, og blodet begynner å renne igjen. Denne stikkende følelsen med rykninger i musklene. Men den er velgjørende.

-Etter noen minutter er det hele over.

-Hva kan du hjelpe folk med? spør jeg Halvard.

-Det er ikke så godt å si hvor langt jeg kan drive det. Men jeg vet av erfaring nå at folk er blitt bedre, eller helt friske, etter tykktarmskatarr, migrene, isjias, lumbago og diverse andre plager. Det har selvfølgelig hendt at jeg over hodet ikke har klart å få noe resultat.

-Men er det ikke slik da - at bare troen er solid nok, så går det bra?

Det vet jeg ikke, men har det noen betydning? Hvis folk blir friske bare fordi de tror tilstrekkelig på meg, så er vel ingen ting bedre enn det. Det er jo ikke behandlingsmåten som teller, men resultatet; at folk blir friske. Økt livskvalitet må jo være en del av målet med enhver behandling. Og husk: av dette får man jo ingen bivirkninger av noe slag. Bare det synes jeg er svært viktig, sier Halvard Nordfjæran - og gjør seg klar til å ta imot et nytt besøk.

Vi får trolig aldre noe svar på realitetene i denne virksomheten - som for øvrig er mer utbredt over hele landet enn noen aner. Spørsmålet vil alltid henge i luften: Er det fantasi eller virkelighet?

Back to Top